Tak skal de ha
Den aktuelle bygården er en typisk «1890»-gård (riktignok bygd i 1886) og har antakeligvis sist fått et utvendig bygningsteknisk løft på 80-tallet en gang. Med årenes løp hadde dermed behovet for rehabilitering av bakgårdsfasaden/deler av taket/murkrone/skorstein på bygården gjort seg gjeldende.
Bygården trengte mekaniske utbedringer pga. mindre pågående vannlekkasjer og setningsskader.
Særskilt ettersom det før rehabiliteringen var forbundet med potensiell livsfare å oppholde seg i bakgården og til dels fortauet pga. av løse pussmasser og skorsteinsstein som ikke lenger hang i hop med kalksteinsmørtelen som en gang holdt det hele sammen.
Dette var noe man ikke turte å melde fra til «ansvarlig» eier i Oslo kommune om, med raseringen av nabogården friskt i minne.
Derfor ble det september 2012 naturlig nok ansett som nødvendig å igangsette og gjennomføre et krevende rehabiliterings-prosjekt med aktiv brukerstyring i regi av beboere, fagfolk og sympatisører. Med egne liv som innsats.
Alt i alt deltok sikkert over femti personer direkte i operasjonen i ulik grad. Noen bygde stillas, noen murte, noen sjaua materialer, noen lagde kaffe, noen gikk på butikken for de som turte å gå på taket, noen snekra og avdekket vannlekkasjer, noen lånte bort proft verktøy som hadde blitt for dyrt til å kjøpe inn kun til denne operasjonen, noen kjørte bilene som fikk alt nødvendig materiale på plass, noen organiserte bestillinger og sørget for at verktøy kom til rette vedkommende.
Egentlig kan man i utstrakt grad si at hundrevis av personer har bidratt over en lengre tidsperiode ettersom finansieringen har vært betinget av en rekke konserter arrangert av ildsjeler til litt over kostpris.
Vestbredden Bolig- og Arbeidssamvirke ønsker med dette å rette en stor takk til alle som har bidratt.
Dere vet selv hvem dere er!