Oslo holder på å miste sitt urbane preg. Paradoksalt nok forsterkes utviklingen av ønsket om å skape nettopp en «kreativ» og «urban» by.

Det eneste som mangler før salget av Hauskvartalet kan gjennomføres er Oslo bystyres godkjenning. Urbanium AS planlegger å bygge boliger, men vil også se på muligheten for å oppføre et «kulturhus» på den såkalte Sirkustomta. Saken skal tidligst behandles i komiteen 17. mars.

Les også: – Ikke for sent å snu om Hauskvartalet

Politikerne har selv vedtatt Hauskvartalet regulert som et såkalt «byøkologisk kulturkvartal», med krav til enkel standard, og utvikling basert på stor grad av brukermedvirkning.

Likevel legges det nå opp til en byutvikling nesten som vanlig – med litt boliger litt kulturaktivitet ellers vanlig markedsstyrt drift. En slik bakoverlent «business as usual»-byutvikling kan ikke være svaret overalt.

Det er lenge siden oljeplattformer ble slept ut fra Aker brygge. Dagens vestlige byer er kunnskapsbaserte økonomier som lever av turisme, utdanning og eksport av høyt spesialiserte tjenester som juss, finans og IT. Teorien om såkalt kulturledet byutvikling hevder at disse sektorene vil forsterkes hvis byer satser på å bygge kulturtilbud tilpasset en kjerne av kreative mennesker med høy utdanning.

Selv om ideen om kulturledet utvikling er kontroversiell, har den hatt stor politisk gjennomslagskraft. Overalt reises monumentale kulturbygg. Det kan virke positivt for de formelle kulturarenaene, men ditto negativt for de uformelle.

Kreativitet kan ikke alltid vedtas ovenfra og ned. En kan ikke bygge nye sterile lokaler i Hauskvartalet, hive ut beboere, få inn nye til høystbydende pris, og forvente at kulturen som finnes på Hausmania vil overleve. Mange uetablerte kunstnere vil få lite trøst i at det bygges ny og spennende arkitektur, eller at området ellers reguleres til kino eller annen kulturell virksomhet.

Oslo har mange nye og spennende kulturprosjekter på gang. «Sentralen», som åpner i mars, skal bli Oslos nye scene og «verksted for kreative krefter innen kultur og innovasjon». Men det som kjennetegnet konsepter som dette er at kulturen er vedtatt ovenfra-ned, og fungerer på et helt annet formelt grunnlag enn Hauskvartalets kontakt med undergrunnen.

Hauskvartalet virker ikke å passe inn i den nye formelle og urbane kreativiteten. Det er viktig at ikke alt i byen passer best på glanset papir i turistannonser, men at byen har kvartaler og lokaler hvor alternative miljøer kan virke på egne premisser.

Vi har historisk ikke vært særlig gode på byutvikling i Norge. Vi er milevis bak våre danske og engelske venner. Vi liker å tro vi er bønder og fiskere. Men vi er også byfolk. Og det er på tide at vi finner en byutvikling på norsk, i stedet for å stå på hælene, og vente på siste nytt fra København og London. Slik kommer Oslo aldri til å bli en internasjonal drivkraft. Og det er synd. For miljøer som Hauskvartalet gir oss muligheten.