En by for alle - Arkitektnytt

MDG-politikeren har kontor i tiende etasje i Rådhusets vestre tårn. Utsikten er som en rad med postkort fra den blågrønne hovedstaden: Akershus festning, havna med alle seilskutemastene, fjorden, Aker brygge, Holmenkollåsen.

Den nye byråden for byutvikling er oppvokst i en ren arkitektfamilie. Hennes ungdomsopprør besto i å bli arkeolog, og hun rakk så vidt å være med på et av båtfunnene på Barcode-tomta før hun satte karrieren over styr for å være med på å bygge opp Miljøpartiet de grønne.

Nå har årevis med frivillig, politisk arbeid ført henne til taburetten i det som skulle hete byregjeringen. Enn så lenge forblir det et «byråd», og Marcussen er inne i partitoppen igjen etter et år i det vanlige yrkeslivet.

Ser til andre byer

Hun sitter kanskje godt tilbakelent i kontorstolen med den fine utsikten bak seg, men egentlig er hun fremoverlent og i gang med å planlegge bilfritt sentrum.

– Vi har startet arbeidet med å finne fram til byer og prosjekter som det er verdt å ta lærdom av. Dessuten kan vi lære mye av prosjekter som er utført i Oslo. Fornyelsen av Torggata er et eksempel på hvordan en fotgjengergate kan se ut og fungere. Prosjektet med å fjerne parkeringsplasser i Theresesgate har derimot lært oss mye om hvordan man ikke skal gjøre det. Vi må få til gode løsninger i samråd med innbyggerne, aktørene og de som har interesser i sentrumsområdene.

– Hvordan tenker dere å bruke byens arkitekter i denne prosessen?

– Foreløpig er vi helt i startfasen, så det er for tidlig å si noe konkret om metode, men det er mye bra kompetanse, både der ute og i Plan- og bygningsetaten. Det er vesentlig for oss å få til et godt samspill mellom eksterne, uavhengige fagmiljøer og kommunale ressurser. Det å lage et bilfritt sentrum handler veldig mye om hva som skjer i byrommene, men også om hva som skjer i bygningsmassen rundt. Vi må få til et samspill mellom gode fagkrefter.

Strøjobber og politikk

Arkeologien måtte altså vike for partiarbeid på et tidspunkt da Marcussen var på full fart inn i yrket.

– Jeg meldte meg inn i Miljøpartier de grønne fordi jeg ville bidra til å skape et mer miljøvennlig samfunn. Å bygge opp et parti var ikke mulig å kombinere med arkeologi som er et yrke som krever deg 120 prosent. Jeg har kombinert partiarbeidet med strøjobber og alt jeg kunne gjøre for å få det til å gå rundt. Jeg har vært eksamensvakt, etterkodet markedsundersøkelser og hatt et midlertidig engasjement som kommunikasjonsrådgiver i fagforeningen Delta, forteller byråden.

Det siste året har hun vært daglig leder for Bergfald Miljørådgivere og har nå permisjon fra stillingen.

Søker etter virkemidler

– En mer aktiv boligpolitikk er et viktig mål for byrådsavdelingen. Hvilke grep vurderer dere å ta?

– Vi ønsker mer eksperimentering med boformer og mer miljøvennlig boligarkitektur ut fra en økologisk tankegang. Vi er ennå i startgropa når det gjelder å finne ut hvordan vi skal jobbe for å nå disse målene. Vi ønsker å se til andre byer utenfor Norge som har en mer aktiv kommunal boligpolitikk og vil lete aktivt etter modeller som faktisk virker, sier Marcussen.

– Vi tenker at kommunen skal ta en aktiv rolle når det gjelder å få realisert boligprosjekter i områder hvor private utbyggere ikke ser lønnsomhet nok i en utbygging.

– Eksempler på områder?

– Oppover i Groruddalen er det mange områder hvor de store boligutviklerne har sagt at bruktboligprisene er for lave til at de ser det som lønnsomt å bygge. Bryn og Furuset er eksempler på slike områder.  Vi vil se på mulighetene for å styre utviklingen i retning av en større variasjon i boformer og boligtypologier. Der må vi gå dypere inn i materien før vi sier noe om konkrete virkemidler.

Vernepolitisk plattform?

– Som arkeolog er du kanskje programmert til å være opptatt av bystrukturer? I alle fall de litt eldre?

– Det er viktig å ta vare på de gamle bystrukturene og de opprinnelige gateløpene, selv om man fornyer byen. Byen skal være gjenkjennelig.

– MDG har kulturvern høyt på den politisk dagsordenen, men hvor er dere på den vernepolitiske skalaen, heller dere mot det liberale eller det konservative?

– Vernepolitikk er en del av den generelle miljøtankegangen. I vår byrådsplattform er grunnsynet at godt kulturminnevern handler om å verne gjennom bruk. Vi må fornye byen og legge noe til, ikke bare konservere det gamle. Det interessante i en by er jo nettopp at den består av lag på lag med ulike kulturminner. Man må kombinere nytt og gammelt på en god måte. Vulkanområdet er et godt eksempel på bevaring av gamle strukturer blandet med bygging av nye, sier Marcussen.

Inkluderende havneby

– Hva er byrådets grunninnstilling til den videre utviklingen av Fjordbyen? Kommer det et rødgrønt skifte også her?

– Byrådsplattformen sier tydelig at målet er en mer inkluderende byutvikling som i mindre grad enn før styres av kommersielle krefter. Vi ønsker en variert boligmasse og en havnefront som ikke bare er for de pengesterke, men som er tilgjengelig for alle grupper.

Byråden ønsker ikke å gå for detaljert inn på planene for Filipstad. Vippetangen er det for tidlig å si oe om, for den saken ble nettopp sendt ut på høring. Men Marcussen konstaterer at bystyreflertallet lenge har vært opptatt av at man skal ha havnevirksomhet i havnebyen Oslo.

– Vi ser også at det ikke bare er boliger og næringslokaler som skal til for å skape en god fjordby. Det som står sterkt i erklæringen er at det ikke bare er de pengesterke byen skal bygges for. Ei heller havneområdene.

– Inkluderende byrom og en by for alle. Det er honnørord fra det nye byrådet slik det ofte lyder for venstresiden og miljøsiden i bypolitikken. Hvordan skal dere få byen mer inkluderende og hva er de konkrete målene med en slik overordnet tanke?

– Vi ønsker å legge stor vekt på grøntområder og legge til grunn en økologisk tankegang rundt formingen av byen. Andre ting handler om møblering av byrom som gjør det mulig for alle å sette eller legge seg ned. Noe så basalt som flere offentlige toaletter gjør det også mulig for flere å bruke byen uavhengig av økonomi. Det handler om å skape byrom som har kvaliteter som gjør at folk vil oppholde seg i dem og oppfatter at de har anledning til å oppholde seg i dem. Bysykkelordningen, drikkefontener og større vektlegging av universell utforming er andre konkrete tiltak som er viktige.

Viktig med Hauskvartalet

Marcussen trekker fram sjøbadet på Sørenga og de store parkene i byen som gode eksempler på demokratiske og inkluderende byrom.

– Jeg bor på Sørenga selv, og i fjor sommer før sjøbadet  kom, ble kaiområdet på utsiden inn mot havnebassenget mye brukt av folk som hadde med pledd og nistekurv.  Det er en helt annen utvikling enn den man har sett på Aker brygge opp gjennom årene og nå på Tjuvholmen. Det er noe med disse gode byrommene som gjør at folk føler de kan sette seg ned og slappe av. Det må vi lære av framover. Operataket er også et godt eksempel, selvfølgelig, skyter hun inn.

– Dere har trukket saken om salg av Hauskvartalet for å gå nærmere inn i saken. Er saken viktig, mener du?

­– Vi ønsker å sikre at miljøet rundt kvartalet og kulturhuset Hausmania blir ivaretatt i prosessen. Dette er et av de veldig få områdene for byøkologiske prosjekter i Oslo og slike steder kan gi en mulighet til å tenke alternativt rundt både byutvikling og boligpolitikk. Den medvirkningsprosessen som allerede er utført av noen av aktørene i kvartalet, er spennende. Vi ønsker generelt å stimulere til ulike tanker om en mer demokratisk byutvikling og alternative boformer, sier Marcussen.