Hausmannsgate 40 og 42 (H 40 og 42) er bebodd av boligaktivister organisert i Vestbredden Vel Vel og Alle Kanter beboerforening. Brenneriveien 1 er en tomt hvor det er planlagt kunstnerboliger i regi av Kulturhuset Hausmania. Disse eiendommene utgjør sammen Hauskvartalet.

H 40 og 42 ble okkupert ved sivile ulydighetsaksjoner mot en defensiv boligpolitikk. Offentlige boliger sto tomme og forfalt, mens folk var hjemløse. Boligaksjonen var en del av en bred mobilisering som krevde en offentlig ansvarlig og sosial boligpolitikk. Også Samskipnaden og studentmiljøene var en del av denne mobiliseringen. Siden har det blitt skapt sosiale botilbud i disse gårdene, uten en krone i offentlig støtte. Et enormt engasjement har skapt rom til å eksperimentere med alternative boformer og forbruksmønstre. Hauskvartalet representerer et ønske om å skape et mer bærekraftig og sosialt samfunn. Dette er bakgrunnen for at beboerne har blitt anerkjent som boligpolitiske aktører, og at de sammen med Hausmania, fagmiljøer og kommunen har utviklet planer for Hauskvartalet som byøkologisk spesialområde.

Siden den første okkupasjonen i 1999 har ikke kravet om en sosial boligpolitikk blitt mindre aktuelt. Opphevingen av husleiereguleringen 1. januar 2010 strammet skruen på leiemarkedet enda et hakk. Dette vil også studentene merke. Byråden har nå tilbudt eiendommene i Hauskvartalet til Oslos samskipnader. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har takket nei, mens Oslo- og Akerhus-høgskolenes studentsamskipnad (OAS) har takket ja. Ved å fallby eiendommer bebodd av boligaktivister til studentboliger, setter byråden to vanskeligstilte grupper på boligmarkedet opp mot hverandre. Vi anser at SiO har tatt en avgjørelse som viser at de er sitt boligpolitiske ansvar bevisst, mens OAS lar seg bruke av byrådens splitt og hersk-taktikk.

Boligaktivistene i H 40 og 42 har siden 2005 vært i aktiv dialog med Oslo Kommune om rehabilitering av bygningsmassen, brannsikring og kontrakt. Samarbeidet var basert på en Charette-prosess som resulterte i reguleringsplanen for Hauskvartalet som «Spesialområde – byøkologisk kulturkvartal«, vedtatt av et enstemmig bystyre i 2008. I en rapport fra Asplan Viak AS, på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS), blir det sagt at: «Det er ingen annen medvirkningsprosess som kan vise til så gode resultater.» På bakgrunn av dette vil det være politisk vanskelig for byråden å selge boligene i Hauskvartalet til private aktører. Et gavesalg til studentboliger vil det på den annen side være vanskeligere for opposisjonen å gå imot.

Oslo kommune besitter betydelig ubrukt eiendomsmasse. Når byråden ønsker å selge akkurat Hausmannsgate 40 og 42 som studentboliger, framstår dette som en bevisst strategi for å bli kvitt brysomme boligaktivister.

Når hovedstyreleder i OAS Fredrik Arneberg 3. februar uttaler i Universitas at «Vi ønsker ikke å ta del i konflikten mellom kommunen og okkupantene. Det må kommunen ta seg av. Vi er blitt forespeilet tomme bygninger. Derfor forholder vi oss kun til kommunen og ikke okkupantene.«, er dette i beste fall en uinformert undervurdering av egen rolle i utkastelsen av boligaktivistene. Sannsynligheten for at et samlet Hauskvartal består er langt større dersom også OAS uttrykker manglende interesse for eiendommene.

H 40 og 42 har som boligprosjekter huset et stort antall studenter. Vi ønsker oss en mangfoldig hovedstad med plass til studenter og andre boligtrengende, også i sentrum. Vi vil som boligaktivister være de første til å stille oss skulder ved skulder med studentene i kampen for flere studentboliger, og et mer studentvennlig leiemarked. Vi opplever det som frustrerende og merkelig når studentene ved OAS lar seg bruke som marionetter i et politisk spill mot kampen for, og kravet om, en sosial boligpolitikk. Vi håper OAS tar til vett og trekker sin interesse i Hauskvartalet.

Ole Pedersen, ansatt ved Hausmann BA, Nina Huse, bachelorstudent ved Det humanistiske fakultet, Nicolai Gulowsen, beboer i Hausmannsgate 40.