Totalt misvisende om Hausmania - Klassekampen

Klassekampen skriver nesten to sider om Hausmanias verste krise. Bra. Inntil artikkelen leses. Da viser det seg at artikkelen er intet annet enn et påskudd for å skape grunnlag for en debatt av typen anarkister versus kommunister. Jeg skal prøve å ikke bite på kroken til Nore og starte en slik debatt, men jeg må få korrigere en artikkel som var full av feil, fordreininger, insinuasjoner og påstander.

Faktafeil Den viktige saken, som utgjorde rundt en tredjedel av artikkelen, Statsbyggs utkastelse av kulturhuset Hausmania, var så full av faktafeil at det tydet på ukritisk klipp-og-lim fra dokumenter man ikke har giddet å lese gjennom. Denne klipp-og-lim-teknikken førte til at det ble gitt et helt feil inntrykk av Hausmania fra begynnelsen av. Med hensikt, skulle det vise seg. Her har man ikke engang tatt seg bryet med å sjekke basic fakta. Hausmania ligger ikke i Hausmannsgate 40. Hausmania ligger i Hausmannsgate 34. Hausmania har aldri vært okkupert. Vi har hatt en beinhard leiekontrakt med Statsbygg fra begynnelsen av, fra år 2000. Hadde tekstforfatter Nore i det minste skumlest hva han klippet fra ville han sett at det dreide som om et avsnitt som handlet om nabogården til Hausmania, Hausmannsgate 40. Ikke Hausmania. Artikkelen fremstiller Hausmania som et aktivisthus. Gjennom hele artikkelen presenteres et fordreid bilde av Hausmania som et nytt Blitz. Dette er feil. All støtte til Blitz, men Hausmania er likevel ikke et aktivisthus. Hausmania er et kulturhus. Hausmania huser ikke først og fremst et aktivistmiljø, men et kunstnermiljø. Huset har sine radikale, aktivistiske innslag, først og fremst Humla kulturverksted og filmklubben Spis de rike. Men den store majoriteten av husets brukere er utøvende kunstnere innen musikk, billedkunst, teater, dans, dikt, komposisjon, film, foto, tegning og så videre. Det er dette som er Hausmania – kunsthuset.

Ikke-vold Feilaktig plasseres Hausmania i båsen «voldelig aktivistmiljø». Hele veien insinueres dette. Selv blir jeg presentert som passe tvilsom når jeg svarer på spørsmål om demonstrasjonsformer: «Vi er ikke tilhengere av vold i demonstrasjoner, forsikrer Klykken». Forsikrer. Med et sleskt smil. Blunk! Blunk! Det finnes intet voldelig aksjonsmiljø å avsløre. Artikkelen, som jeg selv antok ble skrevet fordi man ville belyse et grovt overtramp fra Statsbygg mot et kreativt og viktig kunstnermiljø, er i stedet kun et påskudd for å kjøre debatt om noe annet. Og samtidig, i en tid hvor Hausmania trenger støtte mer enn noen gang, og Klassekampen endelig skriver om oss, er de kun med på å feilaktig stemple Hausmania som et sted for voldsaksjonister. Hva er dette? Hausmania ofres for å få et påskudd for å latterliggjøre autonome miljøer? Hvem har rekrutteringskampanje på gang?

Respektløst I tillegg kommer hvert eneste intervjuobjekt med kommentarer/påstander om Hausmania som nesten ikke kan bli stående ubesvarte. Allow me. SU-lederen Ingrid Fiskaas’ respektløse kommentar der hun reduserer Hausmania til en motesak forbigår jeg glatt. Det samme gjør jeg med kommentaren til «sentral kilde på norsk venstreside» som også bruker Hausmania som påskudd for å rakke ned på autonome miljøer i klassisk stil. Den eneste jeg verdiger å svare er Erling Fossen. For han burde visst bedre. Det er ikke riktig, slik Fossen hevder, at Hausmania fremstiller seg som «uavhengig av alle andre» og at vi ikke legger vekt på nettverksbygging. Jo da, vi fremhever gjerne vår egenart, denne konsentrasjonen av kunstnere innen mange sjangere, samlet i et evig oppussingsobjekt på over 5.000 kvadratmeter. Kunstnere som i tillegg til kunstutøvelsen også må ta i et tak med hammer og spiker for å skape et levedyktig hus. Vi liker også å skryte av selvstyret på huset, selvfølgelig. Og vi vil være mest mulig uavhengige. Fordi vi ønsker mest mulig frihet. Frihet fra press og frihet til å utøve, frihet til å skape. Dette forutsetter selvfølgelig ikke at man ikke samarbeider, tvert imot, samarbeid er nøkkelen.

Nettverksbygging Hausmania er ikke et aktivisthus, men vi er likevel del av en raskt voksende global bevegelse som gjerne ukritisk plasseres i den samme store aktivistbåsen. Jeg tenker her på de mange nettverkene av sosiale sentere, kunstnermiljøer, økolandsbyer og andre grasrotsdrevne grupper. Felles for dem og oss er at vi opererer etter de samme prinsipper om flat struktur, konsensusdemokrati, økologi, kunstnerisk frihet, kulturell utveksling og med den samme bevisstheten om viktigheten av å bygge konkrete alternativer til det gjennomkommersialiserte, pyramideformede samfunnet som omringer oss. Nettverksbygging, samarbeid, er alfa og omega her. Byen står i fare for å miste et viktig kulturhus. Et unikt kulturhus. Et kulturhus som ikke spør om partipolitisk tilknytning eller stiller andre krav enn at du oppfører deg pent. Et kulturhus som jobber for å tilby et alternativ. Nok en gang har næringsinteresser tenkt å pløye sine gravemaskiner gjennom et stort og viktig grasrotskulturinitiativ. Vi kan ikke la dette skje! Istedenfor å skape konflikter er det viktig å stå samlet. Og det er viktig at Klassekampen er seg sitt ansvar bevisst som en av ytterst få kritiske aviser som er igjen ved å belyse dette grove overtrampet og dobbeltspillet fra Statsbygg i sin fulle bredde. Ikke gjør Statsbyggs jobb for dem! Lar vi dette skje, vil vi kun ha oppnådd å gi kulturvandalistene blod på tann og fornyet pågangsmot for nye erobringer. Skal vi noen gang få et annet samfunn, en «ny verden», må ikke-kommersielle, idealistiske initiativ som Hausmania støttes og forsvares når de utsettes for trusler. Og den tiden er nå!Trond Klykken er daglig leder, Kulturhuset Hausmania@sitat:Det finnes intet voldelig aksjonsmiljø å avsløre@@sitat:Byen står i fare for å miste et viktig kulturhus@