Striden rundt Hausmania - Klassekampen

Aller først, en oppsummering av de siste dagers tumulter rundt det selvstyrte kulturhuset Hausmania og dets framtid: Fredag 13. februar fikk Hausmann BA, som driver Kulturhuset Hausmania, utkastelse fra Statsbygg med 14 dagers varsel. Folkene bak huset reagerte sterkt, av to grunner: Da Hausmannsgate 40 høsten 1999 ble okkupert av «boligaksjonen 2000», og omdøpt til «Vestbredden», var kvartalet et tilholdssted for narkomane uteliggere. Dette huset har siden fungert som bolig for et tyvetalls mennesker. Kvartalet, på den tiden fullstendig nedtynget av brukerredskaper, soppinfiserte rom og mangel på infrastruktur, ble pusset opp, og de første kunstnerne tok huset i bruk våren 2000. Hausmania har siden dette rukket å bli en del av kunst- og kulturscenen i Oslo.

For det andre: Oslo kommune vedtok den 11. desember å sette av 15 millioner kroner for å kjøpe Kulturhuset Hausmania. Statsbygg ga så, etter instruks fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kommunen frist til 20. februar med å legge inn bud. Så, en uke før denne fristen forsøkte Statsbygg å overkjøre den politiske prosessen med utkastelsen.

Fakta

– Ja, det er en riktig gjengivelse av saken, bekrefter Trond Klykken. Ildsjelen og primus motor bak Hausmania er på vei til møte på rådhuset:– Jeg skal møte sekretæren til Grete Horntvedt, byråd for næring og byutvikling.

– Hva er egentlig status i saken nå?

– Den er at Statsbygg har hevet kontrakten med oss. Begrunnelsen er manglende brannsikringsarbeid. Statsbygg har leid ut en bygning det i forhold til brannsikkerhet tydeligvis har vært uforsvarlig å leie ut. De har latt kulturarbeidere arbeide som gratis renovatører, vaktmannskaper og brannsikrere i tre og et halvt år, for så å kaste dem ut en uke før fristen de selv har satt går ut.

– Hvordan tolker du dette?

– Vi begynner å lure på om det ligger andre ting bak det hele. Det kan virke som om Statsbygg har hatt andre planer en god stund.

– Er det snakk om økonomiske interesser?

– Mest sannsynlig, men det blir bare spekulasjon.

Ikke-vold

Så langt detaljene i den aktuelle striden med Statsbygg. Men nettopp institusjoner som Hausmania uttrykker en avart av radikalisme som har vært svært uglesett på deler av venstresida. Denne konflikten kan skrives på mange måter: Mellom subkultur og folkekultur, mellom individualisme og kollektivisering, mellom by og land, mellom den autonome tradisjonen rundt Blitz og nasjonalsinnede AKP (m-l). For selv om den gjerne konkretiseres i skillet mellom fysisk konfrontasjon og ikke-vold, ligger det dypere motsetninger under:– Vi er ikke tilhengere av vold i demonstrasjoner, forsikrer Klykken.

– Etter vår oppfatning skader det saken vår mer enn det gagner den. Derfor bruker vi flere virkemidler av typen gateteater, som blant annet «uffa-miljøet» på Svartlamoen i Trondheim også bruker, når vi demonstrerer.

Likevel består miljøet av mange av de samme kreftene som på Blitz.

– Ja, vi har et godt forhold og støtter hverandre, kanskje særlig Humla og filmklubben Spis de rike, som er leietakere her.

Hva sier så representantene for den mer etablerte og partibaserte venstresiden til Hausmania-miljøet?

– Vi i SU sendte Hausmania en støtteerklæring i høst, og vi støtter selvfølgelig deres kamp mot utkastelse, sier SU-leder Ingrid Fiskaa. Med bakgrunn i ledende posisjoner innen fredsbevegelsen kjenner Fiskaa godt til de interne konfrontasjonene mellom tilhengere og motstandere av voldelige demonstrasjoner:

– Ja, det kan nok stemme, selv om det ikke alltid er lett å si hvor alle demonstranter kommer fra.

Godt informerte kilder i miljøet mener imidlertid at flere av disse har utspring rundt Hausmania, for eksempel på Humla.– For eksempel har Humla revolusjonsverksted en noe annen definisjon av revolusjon enn SU?

– He he, vi har nok i hvert fall en ulik oppfatning av folkelighet. Miljøer som Hausmania er opptatt av å være subkulturer, og har en veldig sterk identitet knytta til alternativ kultur og kleskoder.

Urban

En annen mann som har vært opptatt av både norsk venstreside og kulturtilbud som Hausmania er Erling Fossen. På vegne av skyggebyrådet til Oslo Byaksjon sier han dette om institusjonen:– Det formelle knyttet til beslutningsprosessen i denne saken kan jeg ikke si noe om. Prinsipielt mener jeg at det er avgjørende for byen å ha miljøer som Hausmania der. I dagens situasjon vil folk bo sentralt. Dette fører til økende press på boligmarkedet i sentrum, og marginaliserte grupper presses ut. Det kan føre til enfold og ikke mangfold i byen.

– Det finnes visse likheter i synet på både subkulturer, det urbane og nasjonalstaten mellom urbanister og autonome aktivistmiljøer. Et det derfor typisk at du støtter Hausmania?

– Nei. Autonomitankegangen på Hausmania er latterlig. Mens andre lignende miljøer i utlandet legger vekt på å være nettverksbaserte og å knytte seg til andre institusjoner, framstiller Hausmania seg som uavhengig av alle andre.

Fossen ser imidlertid også en annen grunn til at norsk venstreside har vært kritisk til miljøer som Hausmania og Blitz:

– Under ligger tanken om at arbeiderklassen presses ut av småborgerskapet. Men i tilfellet Hausmania er dette latterlig, fordi man overtok et falleferdig sted.

Ildsjelen Klykken mener likevel ikke at Hausmania passer så godt inn i konflikten på venstresida:

– Nei, vi har fått nesten uforbeholden støtte fra venstresida, avslutter Trond Klykken.

Men konflikten ulmer.

– Problemet med Hausmania som med andre «autonome» grupper, er at de lett ender opp medradikalisme for radikalismens egen skyld, sier en sentral kilde på norsk venstreside.

@sitat:Vi begynner å lure på om det ligger andre ting bak det heleTrond Klykken@@sitat:Autonomitankegangen på Hausmania er latterligErling Fossen@