Det er imidlertid noen rettelser som må føres: Brochmann nevner «det okkuperte kulturhuset Hausmania». Hausmania er de facto ikke okkupert da kulturhuset har en formell leiekontrakt med Oslo Kommune. Det er heller ikke lagt ut for salg, men separert fra salgsprosessen, i strid med reguleringsplanen for kvartalet i en klassisk splitt og hersk-metode.

Nabohuset, Arbeids- og Bo samvirket Vestbredden Vell vell, er derimot okkupert siden 1999 og lagt ut for salg sammen med de andre tomtene definert i reguleringsplanen, minus Hausmania. Splitt og hersk-metoden har heldigvis ikke fungert og et samlet Hauskvartal arbeider nå sammen for å stoppe salget da det fortsatt gjenstår en siste «demokratisk» avstemning i bystyret.

Jeg skriver demokratisk i anførselstegn fordi det hele ser ut til å ta form som et skinndemokrati, og i den forstand har jo Brochmann rett i at saken kan se avsluttet ut, til tross for at den demokratiske prosessen ikke er avsluttet. I en artikkel fra Arkitektnytt, 4. desember 2015, uttaler byråd for byutvikling Hanna Marcussen at hun er redd for erstatningskrav fra Urbanium AS dersom salget av Hauskvartalet stoppes. Det hun gjør i denne vendingen er, på et ikke så gjennomtenkt vis, å legge lokaldemokratiet i Oslo dødt til fordel for private eiendomsutviklere, i dette tilfellet Urbanium AS med Espen Pay i spissen. For hvordan kan det utløse erstatningskrav når den demokratiske prosessen ikke er avsluttet? Salget skal godkjennes av et flertall i bystyret før det er endelig vedtatt.

På DogA lørdag 30. januar arrangerte Hausmania og Vestbredden, i samarbeid med blant andre Leieboerforeningen, Oslo Arkitektforening, Gaiaarkitektene og Eriksen Skajaa Arkitekter, en siste presentasjon av Hauskvartalet før bystyrets avgjørelse. Hvis ikke dette regnes som reell motstand mot strømlinjeformingen av Oslo, vet jeg ikke hva Brochmann sikter til. Han ønsker kanskje at aktivistene skal opptre i mer vante og trygge former som å kaste stein og brenne bildekk i gatene.

Dersom bystyret beslutter å ignorere beboere og reguleringsplan (samt sin egen politikk) til fordel for private eiendomsutviklere kan det imidlertid hende han får ønsket sitt oppfylt. La oss håpe de demokratiske strukturene ikke viser seg så autoritære at motstanden blir tvunget inn i en slik form.

Mari Løken er bachelorstudent i Samfunnsgeografi ved UiO.