Brakkebygrenda – og andre steder. Som forsvant. Utstilling på IKM. - Torggate Blad

Anita Hillestad har kuratert en flott og inspirerende utstilling på IKM, som hadde åpning lørdag 23. januar.

I tillegg til Hillestads egne fotografier består utstillingen av en dokumentarisk presentasjon av Boligaksjonsvirksomhet i Oslo de siste 7-8 årene samlet av Stijn de Gussem fra Brakkebygrenda, hvor Ignacios fotografier fra BBG og Enga Øko-kollektiv inngår, toppet med filmen om Brakkebygrenda og filmen om Mor Go’hjerta 2005. Til sammen utgjør utstillingen et sterkt, samlende utgangspunkt for en fornyet diskusjon om den frihetlige aktivistrørslas rolle og funksjon i bysamfunnet. Katalogverket Hillestad har redigert sammen med Helge Hiram Jensen, «Gentrifiseringskrefter i omløp», framstår også som et brennende aktuelt bokverk om rørslas orientering og utfordringer i 2016.
Lenke til boka her:

Tema for utstillingen er gentrifisering i Norge og verden. Om hvordan alternative steder, kunstnere og beboere i byer blir skviset ut til fordel for kapitalkreftene som vil definere hva byer skal inneholde. Utstillingen viser til gentrifisering ved foto, film, installasjoner, planskisser, grafittiarbeider, skulptur mm

Anita Hillestad viser en rekke fotografier og en film om den lille vognplassen som holdt til i Gamlebyen i Oslo – Brakkebygrenda- som viser til et mikrokosmos der selvstyre, gjenbruk og økologisk tankegang sliter mot utbyggingskreftene som herjer i nabolaget. Investorer står og tripper og mener stedet er skjemmende og ødelegger for deres investeringsmuligheter.

Stijn de Gussem har, under tittelen “Alle er innvandrere, nybyggere, utvandrere”, samlet arbeider som viser en oversiktbeskrivelse fra forskjellige boligaksjoner og kreative initiativer i Oslo de siste årene. Vist ved foto, film og installasjoner i eget rom på museet.

I programmet for åpningsdagen ble det berammet og avholdt en gruppesamtale med deltakelse fra rørslas representanter og byens myndigheter. Det var forventet høy temperatur på denne samtalen, spesielt pga den aktuelle konflikten mellom byrådet og rørsla over håndteringen av Hauskvartalet. Samtalen forløp imidlertid i greie, siviliserte former og med en konstruktiv tone og lyttende innstilling blant de deltakende, som bl a talte leder av byutviklingskomiteen Victoria Marie Evensen, kulturbyråd Rina Mariann Hansen og leder av MDGs bystyregruppe Harald A. Nissen.
Innleder Audun Engh presenterte rørsla som «en kontinuerlig kraft i bykulturen siden 1969» og underbygde dette med å referere til første nummer av Gateavisa som la ut en liste over tomme bygårder med oppfordring til å okkupere dem. I følge Engh ble også flere av disse okkupert.
Jeg har selv vokst opp med rørsla slik den utviklet seg i kjølvannet av den ungkulturelle revolusjonen av 1979-80, og da var vi en ny generasjon som tok over hegemoniet i motkulturen. Ikke uten bruduljer, selvsagt. Den nye motkulturelle given på 80-tallet var drevet fram av frustrerte og opprørte ungdommer som opplevde at samfunnet lukket sine dører for dem og som i en hektisk periode ble veldig utagerende og desperate i uttrykket.
Ja, det var mine folk og noen mener vi gikk over et par streker på den tiden. Dette har jo også medført en varig politisk hangover, hvor alt som utgår fra eller blir assosiert med rørsla blir ansett mer eller mindre utelukkende som et ordens- og sikkerhetsproblem for politiet å ta stilling til. Å være «tøff mot rørsla» har helt siden 80-tallet vært en standard øvelse for politikere på høyresiden i Oslo, og en måte å profilere seg på. Mange rikspolitikere har startet sine karrierer med å være tøft konfronterende ovenfor unge aktivister før de har gått stegene til et mer utviklet samfunnsengasjement som har brakt dem videre i politikken. Studer vår nåværende finansministers tidlige steg som bystyrepolitiker i Oslo f eks.
Med dagens situasjon, salget av Hauskvartalet, posisjonerer Mdg’s Hanna Marcussen seg aggressivt og konfronterende mot rørsla og følger på denne måten an i et klassisk Frp-spor. Hun skylder imidlertid på Arbeiderpartiet, at det er på deres vegne at hun må være tøff og konfronterende. Det er da også klart at hun ikke har full støtte fra sitt eget parti på konfrontasjonslinja, mange tillitsvalgte og lokallag i Oslo som andre steder finner dette problematisk og protesterer. Salget av Huskvartalet har kastet partiet inn i deres hittil mest prekære krise og hva som blir det endelige utfallet for partiet er like usikkert som Hauskvartalets framtid i øyeblikket.

Forøvrig var det en stor opplevelse å høre Ole Pedersen plukke ned den ideelle retorikken til byråd Hansen og komiteleder Evensen, begge Arbeiderpartiet, og konfrontere dem med realitetene på bakken. «Vi har ikke noe problem med å være enige med byrådspartienes retorikk, det er den reelle praksisen som volder oss problemer», sa Ole.