Okkupasjonsguide

HVORFOR OKKUPERE?
Det finnes forskjellige grunner til at folk velger å bosette seg i tomme hus, og her er noen tanker om hvorfor det kan være en god ide. De er ikke ment som læresetninger eller gitte svar, bare løse ideer og tråder du/dere selv kan spinne videre på.Samtidig som tusenvis av mennesker i norge er boligløse står mangt et hus tomt og forfaller. Dette betyr ikke at tomme hus er årsaken til bolignøden eller at boligproblemene ville vært løst om alle tomme hus ble bebodd. Men selv om en avkriminalisering av husokkupasjoner ikke hadde skapt det perfekte samfunnet ville det fungert som en ventil ved nød i boligmarkedet og som tak over hodet for mange boligløse.Uansett hvilken grunn det er til at hus står tomme, viser det hvordan samfunnets lover og regler prioriterer den private eiendomsretten foran enkelte menneskeretter, som å bo.Det er få ting som er verre for hus (kanskje utenom storbrann, kraftige jordskjelv eller eventuelt krig) enn at de blir stående tomme. Vann som renner inn knust ruter, perforerte tak, grunnmur eller lignende kan gjøre at hussoppen slår rot og gjør at tomme hus må kondemneres. Dermed gjør hussoppen ofte grovarbeidet for huseiere som ønsker rivningstilatelse. I tomme hus er det ofte rottene som ruler kjelleren og råtne vegger får råtne ytterligere. Å fylle tomme hus med mennesker er derfor en vinn-vinn situasjon for både mennesker og hus. En okkupasjon av tomme hus er et samfunnsansvar – å ikke okkupere tomme hus er bortkastede resurser og vold mot husene og boligløse mennesker.

Ofte møter husokkupanter motargumenter som at “det er brannfarlig å bo der”. Dette er et argument som må tas seriøst, og sikkerhetstiltak må iverksettes (se: hvordan okkupere). Men allikevel er det som oftest mer brannfarlig om huset ikke okkuperes.

Ikke alle huseiere vet sitt eget beste når de lar husene stå tomme. Å eie et hus bør inneholde visse forpliktelser, og når hus som har stått tomme i årevis fremdeles står tomme, og huseier ikke har konkrete planer for byggene burde lover påbudt eier å leie ut, eventuelt burde kommunen ekspropriert eiendommen. I det minste burde lover gitt trengende rett til å bo der inntil konkrete planer forelå. I motsetning til eiere som ikke vet sitt eget (eller husets) beste har diverse eiendomsbaroner som spekulerer i å la husene forfalle full kontroll over hva de driver med. Husokkupasjoner mot den sistnevnte rasen Baroner er desto mer legitime.

En slik tilnærming som ovenfor kan brukes uavhengig av hvor radikal man enn måtte være. Oppfattelsen av at tomme hus heller burde vært bebodd, er kanskje det (eneste) som binder alle husokkupanter sammen. Derimot finnes det også andre grunner til at du og dine kanskje bør flytte inn i tomme hus.

At rike huseiere kan la hele bygårder stå tomme, mens tusenvis av mennesker i Norge er boligløse, viser hvordan lovverket setter eiendomsretten foran menneskeretten. Siden slutten av 70-tallet har staten avskaffet den sosiale boligpolitikken som fantes i Norge etter 2. verdenskrig bit for bit. En stadig høyrevridning i politikken har fått særdeles stygge utslag i boligmarkedet, og som spikeren i kista til fornuftens boligpolitikk avskaffet den første Bondevik-regjeringa husleienemnda den 01.01. 2000. Nemnda kunne fastsette prisen på utleieboliger, men nå skal altså markedets behov etter raske kontanter, fremfor menneskers behov, regulere husleiene. Støtten husokkupasjoner forskjellige steder i Norge derimot får, viser at folkeopinionen heller tenderer mot å favorisere menneskerettene. Heldigvis.

Mange okkuperer i protest mot det råtne og falleferdige boligmarkedet som finnes i dag. I protest ikke bare mot at hus står tomme, men også for sosial boligbygging, for husleiereguleringer, mot sleipe hushaier og for en humanisering av (boligmarkedet og) hele boligpolitikken. Folk har innsett at kampen for en menneskelig boligpolitikk er altfor viktig til å overlates til politikere. Derfor brukes ofte husokkupasjoner også som et folkelig pressmiddel fra grasrota. Slike okkupasjoner retter ofte kravene direkte mot styresmaktene og medieoppslag er ofte et delmål. Utgangspunktet er ikke huset, men politikken som føres.

Arkitekten Tore Brantenberg sa i Okkupanten nr. 01/2003 at: “Man kan si hva man vil om husokkupasjoner, det er jo lovbrudd, men det er en vekker for unnfalne politikere. Derfor er det viktig at det skjer, det viser at det er et behov som ikke er oppfylt.”. En kombinasjon av å fokusere på den logiske bristen i at folk fryser på gata mens hus er tomme og at stat/kommune burde lagt om til en human boligpolitikk er en ikke utradisjonell sti i husokkupasjonens jungel. Andre okkupanter flytter ikke inn i hus for å vise at kun boligpolitikken er mislykket, men at dagens samfunnsstrukturer og gjerne kapitalismen som sådan er dårlige måter å organisere samfunnet på. Den private eiendomsretten til boligene, og de umenneskelige utfallene den gir, er et symptom på at den private eiendomsretten som sådan bør avskaffes.

En annen revolusjonær innfallsvinkel handler om enkeltmennesker fremfor samfunn. Det okkuperes for å skape frirom utenfor samfunnets kontroll, og husokkupasjoner utført av husløse mennesker ses på som en direkte aksjon som igjen skal bidra i revolusjonen. Utgangspunktet her er verken husene eller politikken, men menneskene som okkuperer, ofte med bakgrunn i at en mangler et sted å bo eller et ungdomshus å aktivisere seg i.

Men for å gjenta tekstens hovedpoeng. De forskjellige innfallsvinklene utelukker ikke hverandre, snarere tvert imot. Og uansett, er du boligløs eller sliter med husleia, er hvilket argument du bruker for en husokkupasjon opp til deg selv.

Et samfunn som setter folks rett til bolig over enkeltpersoners rett til å eie mengder med boliger, er åpenbart et annet samfunn enn dagens. I et slikt samfunn kan heller ikke politiet, uten videre kaste husokkupanter ut av sine hjem. Så lenge det ikke er planer for tomme hus bør hjemløse kunne få bo i dem. Tomme eller okkuperte hus bør kunne eksproprieres av kommunen, og de eventuelle beboerne bør få bli boende mot at de for eksempel pusser opp huset og siden holder det ved like. Et samfunn som setter menneskerett foran eiendomsrett bør også ha kommunale nemnder som setter makspris på husleier. Men så lenge vi lever i Norge på begynnelsen av det tjueførste århundre er det bare å lese neste kapittel, hvordan okkupere. Kanskje har vi gitt deg noen enkle ideer om hvorfor, resten av tenkingen og virklighetsbeskrivelsen kan ingen gjøre bedre enn deg. Lykke til.

Kartet ovenfor viser mulige fremgangsmåter til en okkupasjon. Det er ikke nødvendig å gå den lengste veien, men jo mer forberedt en er jo bedre. Drep derimot ikke initiativet i planlegging. Det vil alltid oppstå uforutsette hendelser og utfordringer som verken du eller denne håndboken kan planlegge dere forbi. Da ingen okkupasjoner er like, må dine valg tilpasses din okkupasjon og omvendt.

 

HVORDAN OKKUPERE

Finn tomt hus
Det gjøres ved å vandre i byens gater og kikke, eller ved å lese i denne håndboken. Om du kun har adressen og vil se hvor huset ligger, kan du gå på www.finn.no/finn/map og søke på adressen.

Finn eier
Ring kommunen og spør hvem som eier huset. De liker best at du har gårds- og bruksnummer, men det er ikke krise uten, det tar bare (et par sekunder) lengre tid.

Sjekk eierens (mangel på) planer
Det kan være flere grunner til at bygninger blir stående tomme:
-Et arveoppgjør kan dra ut i tid,
-Huseieren har verken ressurser til å selge, leie ut eller renovere,
-Det kan være en konflikt mellom myndighetene og huseier om riving eller utbygging,
-Huseier spekulerer i å la hus stå tomme og forfalle, for så å kunne rive og profitere grovt på tomta,
-Huseier kan være skeptisk til å regulere huset fra næringsvirksomhet til bolig,
-Huseier venter på en leier som vil betale en god pris.

Ring og spør hva eier vil med huset. Om du ikke vil røpe din identitet eller hensikt med samtalen, kan du for eksempel forberede samtalen litt og si at du studerer arkitektur eller lokal planlegging. Telefonnummer finnes på www.telefonkatalogen.no, eller opplysningen 1881 (men her renner pengene). Om huseier sier det snart skal pusses opp eller rives, er det grunn til å være på vakt. Snart trenger ikke bety snart.

Om eieren er et aksjeselskap, kan du gå på www.brreg.no (Brønnøysundregistrene) og trykke på “Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret”. Der kan du skrive inn navnet på selskapet og få vite kontaktperson.

Hva sier kommunen
Enhver kommunikasjon mellom kommunen og eier får du vite (inkl. hva bygget er regulert som, og/eller om det er gitt rivningstilatelse) hos kommunen.

Spør om å få leie
Om du primært er ute etter et billig sted å bo, kan du ringe og spørre om å få leie for en billig penge, evt. mot at du pusser opp stedet selv. Svarer huseier negativt er dette greit å ha med seg når huseieren senere sier “hvorfor ringte du ikke og spurte om å få leie?” Får du et positivt svar, er det a) bare å flytte inn, eller b) okkupere et helt annet hus. Det virker på enkelte huseiere som om det er mange som ringer og spør om å få leie, du trenger derfor ikke føle deg som en kjeltring når du ringer.

Kartlegg forholdene inne i huset
Ikke et 100% must, men kan være lurt. Innbrudd egner seg best om natten. Sjekk aller først om det er alarm på huset. Om så, kan du bryte deg inn og trekke deg raskt ut, og vente og se om Securitas kommer. Alarmbokser er ofte hvite og er festet opp under taket og alarmsentraler er ved døren. Ofte betaler ikke eiere Securitas for å passe på tomme hus. Eller var det kanskje bare et lure-klistermerke?

Sjekk om det er strøm og vann: Om strømmen er av kan du se i sikringsskapet etter lapper der det står at anlegget er stengt, men det trenger ikke være avstengt selv om det er lapper der. Det kan rett og slett holde med å sette inn nye sikringer for å få strøm. I større bygninger er det som regel ei “hovedtavle” som fordeler strøm til de forskjellige sikringskapene – denne befinner seg på bakkenivå. I tillegg er det en boks på utsiden av bygningen hvor hovedtavla er tilkoblet strømnettet. Disse boksene er det ikke anbefalt å fikle med, dessuten har de en nøkkel som er vanskelig å få tak i. Leiegårder i større byer kan også ha noen svære “hovedbrytere” mellom hovedtavla og boksen på utsiden.
Dersom det ikke er stengt er det en smal sak å ta over en måleboks, du bare ringer kundeservice til en stømleverandør. Husk å notere målernummer (ikke serienummer) og hva målerens kWh-tall står på.

Se også etter “inkasso-sikringer”; svarte eller røde plastsikringer som kan sitte i gamle sikringsskap som blokkerer nettet. De kan sitte der på grunn av ubetalte regninger eller dårlig ledningsnett. Ved gamle hus der strømmen har vært stengt av lenge (5-10 år) kreves det at fagkyndige kommer på inspeksjon før strømnettet åpnes (inspeksjonen er gratis). De kan si at en autorisert elektriker må legge opp nytt anlegg, eller du kan få et midlertidig arbeidsstrømstikk/pro-strøm.

Om en ikke har til hensikt å betale for strømmen er det en smal sak å tjuvkoble, dersom en veit hva en gjør. IKKE gå løs på sikringskap, dersom du ikke har peiling – det er særdeles ubehagelig å få støt, dessuten kan det være LIVSFARLIG! En kyndig elektriker vil ikke ha noen problemer med å frakoble plomberte/farlige sikringskap og installere automatsikringer, og trygge ledninger og stikk . Det er overhodet ingen grunn til å leve farlig selv om en ikke betaler for strømmen!

Om det ikke er vann i huset er det sansyneligvis “hovedkrana” som er stengt av, denne befinner seg som en regel i kjelleren. Er hovedkranen stengt kan du prøve å åpne den forsiktig, begynner det å suse i røret betyr det at vannet er tilkoblet. MEN VÆR FORSIKTIG. Her kan en virkelig drite seg ut! IKKE la denne krana stå åpen før dere har kartlagt hvor vannet går. Hvor mange “stigeledninger” som fører vannet oppover i etasjene avhenger selvsagt av både størrelsen på huset og alderen på røranlegget. Det bør finnes en stoppekran for uttak i hver etasje, eller i det minste ved hver vask, dass, dusj o.s.v. – steng de stoppekranene som er nærmest stigeledningen. Dersom det ikke er synlige sprekker i stigeledningen(e) er det fordelaktig å først teste om disse holder vann. Om det ikke stopper å suse i rørene er det et sikkert tegn på at vannet lekker ut et sted. Om det lekker er det enklest å kjøpe en stoppekran på nermeste rørleggerforetning og skru den på et egnet punkt nedenfor lekkasjen. For å være sikker på å få riktig dimensjon skader det ikke å ta med en bit av røret, siden det likevel må kappes for å få på plass til stoppekrana.

Ha gjerne med en kyndig person (dette bør gjøres etter at huset er okkupert, slik at dere har god tid og dagslys). Hold uansett et øye med alle rørene i huset, og ved lekkasje, kontakt straks kompetent person. Er “hovedinntaket” ute stengt behøves det en kraftig “pumpetang”, samt et spett til å åpne kumlokket. OBS, pass på at hovedkrana inne er stengt av. Det er relativt skjelden at hovedinntaket er stengt, ettersom det er meldeplikt og papirarbeid for å få tillatelse for fra/tilkobling til hovednettet. En tillatelse som gies som en av de siste formaliteter i forbindelse med rivningstillatelse.

Sjekk om det er sopp eller fukt, dette gjelder særlig i kjelleren: Sjekk om det er huller i taket: Sjekk om det er skadedyr: Sjekk om det er sprøytespisser, husk at sprøytene ikke alltid er like koselige som sofaene de ligger i. At du passer på huset er også et argument overfor huseieren. Gamle aviser, kalendere, gamle brev og annet stæsj gir ofte gode indikasjoner på hvor lenge huset har stått tomt: Sjekk om andre okkupanter har vært innom eller faktisk bor der.

Legg igjen færrest mulig spor, det er kanskje ikke en god ide å bruke den enkleste veien inn når en kartlegger. Ser huseier at folk trasker i huset kan denne installere alarm. På den andre sida er det greit å gjøre klar en enkel vei inn til selve okkupasjonen. Dette er en vanskelig balansegang: La gjerne et inngangsparti være åpent, f.eks. en løsna finerplate foran et vindu, men ingen bør merke det.

Forberedelser
Snakk med dine fremtidige samboere og diskuter gjerne følgende:
I hvilken grad skal uvedkommende (som huseier, politi eller andre du ikke ønsker på besøk) holdes utenfor huset? Og hvordan? Uansett er det greit å skifte lås, det er tross alt dere som bor der.

Hvordan forholde seg til huseier og naboer? Naboene vil nok oppdage dere ganske raskt, det kan derfor være lurt å sjekke ut hvilke naboer dere kommer til å få, samt å ufarliggjøre seg selv ved å invitere naboer til kaffe og kaker tidlig i okkupasjonen. Det kan ellers være lurt å minimere antall regler, påbud eller forbud i huset, men noe bør være diskutert før dere går inn: Hva skal dere gjøre om politiet kommer? Rusmiddelbruk i huset? Interne regler? l hvilken grad du kjenner dine medokkupanter spiller selvsagt også inn.

Tenk gjennom hva du trenger. Dette er ikke en oppskrift på okkupant-kofferten, men listen inneholder ting du bør vurdere. Det hele avhenger selvsagt av årstiden, huset og din økonomi.

Ta derfor kanskje med: Sovepose, luftmadrass, lommelykt, verktøy, vann, telys, kokeutstyr, varme klær, vaskeutstyr, bøtter, mat og drikke, brannvarsler og brannslukningsapparat, toalettsaker, sjokolade, ting som gjør det trivelig, musikk/radio, noe å slå i hjel tiden med, skjøteledninger, møbler, kjøkkenutstyr, gaffateip, materialer, postkasse, låser, brekkjern, håndboken for husokkupanter, politiradio, walkie talkie, flagg og så videre og videre.

Ekstra forberedelser til åpen okkupasjon
Skriv pressemelding og lag presseliste. Det kan være lurt å ha faste presseansvarlige, da det ofte er noen som liker/ikke liker å være i media, samt at okkupasjonen snakker med en tunge. Det kan være lurt at “vervet” går på rundgang, slik at flere får prøve seg og at en ikke får en (åndelig) leder. Å la det gå på rundgang krever mer, da også flere bør skolere seg, hvilket absolutt kan ha en verdi i seg selv.

Finn frem eller lag gjerne annen informasjon om boligpolitikk, huset, hvorfor okkupere, og så videre. Løpesedler til forbipasserende, brev til naboer og et infoskilt utenfor huset er kule tiltak. Det er også bra å tenke over forskjellige “bli-kjent-med-naboene-aktiviteter”. Støtte fra naboene er helt konge. Det gjør det triveligere å bo i nabolaget og gjør det lettere for andre å støtte okkupasjonen. Lag gjerne banner eller flagg til å henge utenfor huset. Vil dere gjøre det stort kan det være greit å planlegge arrangementer allerede før dere flytter inn. Kontakt venner og eventuelle bidragsytere som kan hjelpe til underveis. Dette må veies opp mot at ikke hele byen trenger å vite om okkupasjonen før det skjer (dette gjelder særlig om du befinner deg på ytterste venstre).

Hvis okkupasjonen vil bruke media, bør det først vurderes om media kan være med på selve okkupasjonen, deretter om en skal okkupere før avisa går i trykken om kvelden. Det er uansett viktig å ikke la media ta styringen, vær bestemt på hva de skal få se og høre. Å bli fotografert mens en gjør noe ulovlig er ikke det lureste, og til folk som spør kan en alltid si at et vindu stod åpent. Å ha media med på okkupasjonen er gjort både med hell og fiasko i Bergen, men generelt er kanskje aviser enklere enn fjernsyn i så måte…

Om formålet i utgangspunktet er å skape blest rundt et budskap, kan det være formålstjenelig å legge okkupasjonen til en “agurktid” for å få mest mulig oppmerksomhet i media. Det kan da også være en stor fordel å planlegge utkastelsen på forhånd, slik det ble gjort i Saxegårdsgate 11 i Oslo 1999. Skal en først kastes ut, så er det vel bedre å gå med en fanfare enn en stille promp. I Skandinavia finnes det ingen lover som hverken beskytter husokkupasjoner eller er egnet til å legge press på huseiere som lar boliger stå tomme. Dette, i tillegg til makthavernes manglende sosiale bevissthet, tilsier at husokkuasjoner flest må belage seg på utkastelse innen relativt kort tid. Det kan derfor synes som om gjentagende aksjoner er den eneste måten å oppnå forhandlings”vilje” fra motparten.

Skjult okkupasjon
Kom dere inn usett. Om naboene ser et innbrudd og ringer politiet har dere allerede bæsja på leggen. Okkupasjonens klokkeslett er avhengig av dere, vil dere slutte dagen med å okkupere sent på natta, eller begynne dagen med å okkupere grytidlig. Det siste er gjort med hell i Bergen; en fortropp kan bryte seg inn rundt kl. 04.00 mens resten kommer en times tid senere. Da er det bare til å sette i gang med vasking, skifte av lås og andre viktige gjøremål.

Forholdet til naboene er viktig. Det enkleste er å late som om dere har en avtale med eieren. At dere bor der, er verdens mest selvfølgelige ting og dere oppfører dere helt normalt. Et alternativ er å gjøre en skjult okkupasjon skikkelig skjult. Ha en snikvei inn og ut, som for eksempel i Rathkes gate i Oslo hvor noen folk okkuperte en svær toppleilighet med inngang igjennom en lem fra en av de mange loftsbodene. Det ingen vet har de neppe vondt av.

Åpen okkupasjon
For at politiet skal kunne kaste noen ut må saken først anmeldes. Dette kan også påvirke valg av tidspunkt for okkupasjonen. En god ide, særlig dersom det dreier seg om enten statlig eller kommunal eiendom og stor private foretak, kan være å okkupere på fredag etter stengetid. Da får en hele helga til å rigge seg til og forberede til det store sirkuset. Derfor er det heller ingen dum strategi å holde okkupasjonen skjult i begynnelsen, spesielt dersom huset er bevoktet av et vaktselskap. Disse går skjelden inn i et tomt hus de bevokter. Pass på å ikke flire for høyt når dere betrakter dem fra innsiden – vaktselskapet har neppe anledning til å anmelde saken på vegne av eieren, men kommer til å tilkalle politiet uansett.

Okkuperes det på morgenen, sender en pressemelding før journalistenes morgenmøte (ofte rundt 09.00), slik at det kan bli hovedsaken dagen etterpå. Om man vil invitere naboer, venner og andre kjente inn på kaffe og kaker, kan det lønne seg å ha en fin kåk innvendig. Vilkårlig tagging av anarkist- eller kommunistsymboler på veggene bør helst diskuteres, da dette for mange er det styggeste ved okkupasjoner.

Underskriftslister til støtte for okkupasjonen kan også være et sjakktrekk.
Om en i større eller mindre grad vil barrikadere, trengs det ikke å gjøres hermetisk, men synlig. Her er det bare å slippe fantasien løs. Det er bra å sveise barrikader, lage egne skjulte innganger (om mulig) og “alarm”systemer om noen uventede skulle komme på besøk.

Huseieren kommer
Folk som lett lar seg hisse opp av autoriteter, eller som ikke klarer å snakke med overlegne, nedlatende millionærer bør her holde seg i bakgrunnen. Det kan vise seg strategisk å vise seg fra sin “bedre” side, hva nå det er? Selv om en er ydmyk, viser forståelse for eiers argumenter og “bare vil bo her til huset skal rehabiliteres”, er det viktig å huske at det er dere som bor der nå. Det er deres nøkkel som står i døra, og skal dette endres på, så er det eieren som må ringe politiet. På dette punktet er det forskjellige strategier å velge mellom. Skal en forsøke å forhandle frem en leiekontrakt? Hvor mye skal en da eventuelt betale? Skal en kompromissløst velge å bli boende, og nekte enhver betaling av leie? Om en okkuperer lokaler som er regulert til kontor blir den formelle leieavtalen uansett vanskelig. Å komme til en felles “forståelse” om at dere får bo i huset frem til det skal renoveres mot at dere ikke slenger altfor mye drit om huseieren i media, kan skape lykke.
Politiet kommer
Det viste seg at huseieren var umulig å snakke fornuft med. Denne har ringt politiet og anmeldt dere, sannsynligvis for innbrudd og/eller å befinne seg på annes eiendom. (Politiet kan også komme uoppfordret hvis de har mistanke om ulovlig inntrengen eller opphold på annens eiendom). Når politiet så kommer vil de pålegge dere å forlate huset. Her er det åpenbart to alternativer; å gå eller bli. Å gå har en dramatisk fordel, du slipper å bli fengslet og dermed kontakt med politiet. Å bli har både en pragmatisk fordel og en prinsipiell grunn. Dere får mer oppmerksomhet og skaper blest om saken og hvorfor skal dere forlate deres hjem bare fordi huseieren og politiet er enige om det?
Om dere blir og politiet kommer for å kaste dere ut, er det igjen flere alternativer å velge blant. Stort sett alltid, med enkelte historiske unntak, greier politiet å tømme et hus om de går inn for det. Det viktigste er derfor at dere, før dere blir kastet ut, lager alternative veier inn igjen i huset, slik at en eventuell reokkupasjon skal gå enklere.

Dersom dere derimot skulle havne på politistasjonen er det et par ting som er greie å huske på. Du blir nødt til å oppgi navn, fødselsdato, adresse og yrke. Politiet har rett til å kroppsvisitere deg, men det skal gjøres av en betjent av samme kjønn som deg selv. Du trenger derimot ikke å forklare deg, det kan du eventuelt gjøre senere om du skulle ønske det. Når politiet spør om du vil avhøres kan du derfor trygt svare “nei”, eller ikke svare i det hele tatt. Dersom du ikke er siktet kan du bare holdes fire timer på glattcelle, mens hvis du er siktet (noe du skal ha fått opplyst) kan du maks holdes i 24 timer i virkedager. Får du en bot, kan du velge å vedta den eller ikke. Dersom du ikke vedtar den (noe som oppfordres) blir ofte saker henlagt, eller boten blir redusert i en eventuell rettssak. Det kan selvsagt også skje at boten blir satt opp i ein rettssak, men dette er heldigvis fortsatt unntaket. Som grunnregel er det best å si minst mulig.

I teorien kan også politiet ta til fornuften og la være å kaste dere ut. Politiet har ofte viktigere ting å gjøre enn å, kaste boligløs ungdom på gata. Det er ikke en strategi å basere seg på, men ville vært en drøm dersom det skulle skje.

Politiet har vært på besøk, dere er kastet ut, huseieren har skiftet lås og alt ser svart ut. Huseieren kan ha sendt inn håndtverkere for å bedrive skadevirksomhet eller installere alarmer. Å deppe har aldri løst noe som helst. Opp med haka, smil, kanskje er det sol ute? Reokkupasjon bør vurderes. Det er ikke bare dere som sliter med denne saken, ved en reokkupasjon vil også den mentale helsa til huseieren begynne å merke kjøret. En reokkupasjon viser at dere virkelig mener alvor. Som eksempel kan “Det blå hus” i København lyse vei, det ble i sin tid reokkupert minst seks(!) ganger.
Alternativt kan en finne seg et annet hus, altså gå tilbake til start og begynne på ny. Vi kan derimot garantere at det vil gå enklere neste gang, da dere nå sitter med egne erfaringer som både tidsmessig og romlig er perfekte for dere. Erfaringer dere aldri kan lære av eldre erfarne okkupanter eller skumle pønkere i storbyene.

Super Nice
Det løste seg. Enten ble dere enige med huseier om en mer eller mindre formell “avtale”, kanskje er huseier bare glad for at huset endelig er bebodd, eller gir jamt faen. Kanskje har det gått flere år, og huseier aner ennå ikke at dere bor der. Lev lykkelig. Men husk at selv om dere har fått en fin kåk, er det flere boligløse og flere tomme hus i byene. Ingen kan okkupere uten større eller mindre grad av hjelp fra andre. Å hjelpe andre, når en selv har fått seg bolig, er derfor en måte å takke de som engang var til hjelp og inspirasjon for dere.

Teksten er skrevet av Bergen Boligaksjon
Guiden ble først trykt i Okkupanten 2/2003