Forstå bykultur og overlev! - Arkitektnytt

Kulturseansen i går foregikk som seg hør og bør på Oslos varmeste storstue akkurat nå, nemlig Kulturhuset. Det er et kinderegg av et utested som fikk leie seg inn midlertidig i Obos’ lokaler på Youngstorget. Siden har Thon kjøpt bygården, for å rive og bygge hotell.

Under tittelen «Kultururbanisme» stilte OUA spørsmålene: Blir byen bedre når byens innholdsleverandører får delta i byutviklingen? Gir det en mer sosialt og kulturelt inkluderende by?

Et rungende «ja» var det lite overraskende svaret fra panelet, som besto av daglig leder på Blå, Eyvind Brox, Runar Eggesvik fra Kulturhuset, Even Ramsvik fra restauranten Ylajali og Anne Beate Hovind, prosjektleder for kunst i Bjørvika Utvikling.

Kultur er framtida

Kulturhuset-gründer Runar Eggesvik kalte Kulturhuset «parasitten på torget, et sted som tar til seg alle de elementene som finnes», og som har blitt en institusjon.

Eggesvik hadde ettermiddagens beste spørsmål og det beste svaret: Hvem er framtidens eiendomsutviklere? De som forstår kulturell byutvikling!

– Det handler om verdier, og det handler om å snakke det samme språket som kulturaktørene. Utviklerne må være langsiktig på den riktige måten, og fintfølende overfor hva aktørene trenger, sier Eggesvik.

Han mener det handler om å justere leiepriser, skjønne at standarden ikke trenger å være høy, rett og slett legge til rette for bruk av byen, skjønne verdien av temporære prosjekter i ubrukte lokaler.

– Utviklere som gir folk som er morsomme og dumme nok, som oss, muligheten til å gå inn og gjøre greiene sine, dem er det framtid for. Styrken til Oslo er at det fortsatt finnes bygningsmasse som er mulig å invadere og mange som tør å leie ut temporært. Byen må fortsette å ta tak i kulturuttrykk og skape temporære steder, sa Eggesvik.

Tar med seg millioner

I mai er det slutt for Kulturhuset, da skal det midlertidige utestedet ut. Men Eggesvik henger ikke med leppa av den grunn.

– Vi tar med oss masse penger og masse folk. Vi går ikke videre med lua i handa. Får vi ikke nye lokaler og viderefører konseptet, tar vi pengene ut og bruker dem på de andre stedene våre.

Eggesvik er en av partnerne i prosjektbyrået Trøbbelskyter som driver en rekke utesteder, som Kunstnernes hus, Tøyen Bodega og Sukkerbiten i Bjørvika.

Blå konsoliderer

Eyvind Brox fra konsert- og utestedet Blå i Brenneriveien i Oslo fortalte historien om da huset ble lagt ut for salg ifjor. En thrilleraktig jakt på nye eiere og tilhørende finansiering endte med at Blå nå er eid 50 prosent av dem som driver stedet og 50 prosent av eiendomsutvikler Anthon B. Nilsen. Samme utvikler som i vinter fikk sitt bud refusert av kommunen etter å ha utviklet et prosjekt for Brenneriveien 1 og Hauskvartalet i samarbeid med Hausmania og Eriksen Skajaa Arkitekter.

– Det har vært en fantastisk utvikling i vårt område, malinga på Vulkan hadde så vidt tørka da jeg starta på Blå. Det var alltid en litt bortgjemt, mystisk klubb. De siste årene har utviklingen i Torggata og i Hausmannsgate gjort at byen har krøpet mot oss. Nå er vi ikke lenger midt i ingenmannsland mellom sentrum og Grünerløkka, bydelene vokser på en måte, sa Brox.

Eie selv?

Brox ga ikke et krystallklart svar på hvorvidt kulturentreprenører selv bør eie lokalene sine, men hånden på rattet er verdifull, mener han.

– Vi får ikke bremset den verdiutviklingen i områdene som gjør at husleiene vil gå litt opp, men vi kan definitivt være med og styre det og vi har en klar visjon for Brenneriveien. Vi kan stå stolte oppi dette og si at det vi har fått til er viktig for Oslo og for bydelen. Det skal ikke være tvil om at vi ønsker at musikkorganisasjonen AKKS (AktivtKvinneKulturSenter, red.anm..) blir, for eksempel, sa Brox.

– At vi har med en så rutinert aktør som Anthon B., gjør at vi kan konsentrere oss om det vi er gode på, la han til.