Kulturkvartal til salgs – med husokkupanter på kjøpet - Aftenposten

Etter 11 år som eier, selger Oslo kommune eiendommene ved Akerselva.

Taksten på eiendommene, som kommunen kjøpte av Statbygg i 2004, er beskjedne 18 millioner kroner. For den summen får man to byggeklare tomter og to gamle bygårder, omtrent midt i byen. Men med på kjøpet følger også Oslos mest spesielle reguleringsplan.

Kvartalet ble nemlig i 2008 regulert til «byøkologisk kulturkvartal».

Eier må legge til rette for bærekraftig utvikling og stor brukermedvirkning (en såkalt «Lokal agenda 21»-prosess). Det er tenkt som en kombinasjon av kulturaktivitet og rimelige boliger, og det skal planlegges helhetlig.

Fem bud var kommet inn da fristen gikk ut 2. mars. Eiendoms- og Byfornyelsesetaten vil ikke offentliggjøre hvem interessentene er. Men den ene budgiveren er kulturhuset Hausmania i samarbeid med eiendomsutvikler Anthon B. Nilsen AS.

Hausmania holder til i et stort kompleks i samme kvartal. Det skal ikke selges, og det huser blant annet et 60-tall atelierer, flere øvingsrom og teater. Nå ønsker de å utvikle resten av kvartalet.

– Vi har et entusiastisk fagmiljø på innovasjon og bærekraftige bygg i ryggen. Vi har entusiastiske banker, vi ønsker å involvere bydelen og andre for å snakke om behov. Og det er nettopp dette som er en «Lokal agenda 21»-prosess, slik det står i reguleringsplanen, sier Ole Pedersen, som sitter i styret til Hausmania.

Ingen løsning for okkupantene

I Hausmanns gate 40, den ene av gårdene som selges, bor det i dag et titall okkupanter. Da de første okkupantene flyttet inn i 1999, fløt gulvene over at sprøyter, søppel og avføring.

Siden den gang er bygget, som kalles «Vestbredden», satt i stand. Vann- og avløpssystemet er rehabilitert, det elektriske anlegget er oppgradert og branndører er installert. Omfattende fuktproblemer er forsøkt utbedret og deler av taket er skiftet ut.

Hva som nå skjer med disse beboerne, står det ingenting om i salgsprospektet:
«Det oppholder seg fortsatt et ukjent antall mennesker i Hausmanns gate 40, men det foreligger ikke leiekontrakter.»

Ole Pedersen kaller dette en ansvarsfraskrivelse fra kommunen. Han er svært skuffet over at byrådet har valgt å inkludere gården i salget.

– De er anerkjent som beboere. Men nå legger kommunen i stedet opp til at kjøper må håndtere det. Kommunen sier til og med i klartekst i prospektet at de fraskriver seg ethvert ansvar ved eventuelt behov for utkastelse. Det oppleves som et angrep på alle dem som har lagt ned mye innsats i kvartalet, sier Pedersen.

– Når kvartalet skal selges for å realisere reguleringsplanen, så blir dette i virkeligheten umuliggjort på grunn av måten salget er løst på. Planen sier at det skal være en stor grad av brukermedvirkning, og da kan man ikke midt i prosessen legge opp til å kaste ut brukerne, sier han videre.

Billige boliger og uavhengig kino

Hausmania og arkitektkontoret Eriksen Skajaa har brukt i to år på å utarbeide et helhetlig forslag for hvordan kvartalet kan bli. Prosjektet er støttet av Husbanken.

«Sirkustomten» er tenkt brukt til flerbrukshall/ kulturformål, der et aktuelt alternativ er et nytt frittstående kino- og teaterhus, utviklet av Anthon B Nilsen i samarbeid med Vega Scene.

• LES MER OM PROSJEKTET: Sirkustomten

I Hausmannsgate 42 og på den andre ledige tomten ønsker de et ikke-kommersielt prosjekt med utleieleiligheter, med vekt på kollektive løsninger og økologi: Naturlig ventilasjon, fellesbad, felles kontorplasser, verksteder og dyrking av mat på taket.

• LES MER OM PROSJEKTET: Hausmannsgate 42

– Nå står dette i fare på grunn av det jeg mener er en både uryddig prosess og et overtramp i måten salget er presentert på, sier Pedersen.

Han reagerer på at kommunen la kvartalet ut for salg like før prosjektarbeidet deres var ferdig.

– Vi synes det er en veldig spesiell timing når vi var så nær å kunne presentere planene, i tråd med reguleringsplanen og uten kostnad for kommunen. V hadde sydd ferdig en pakke, også opplever vi at teppet blir forsøkt dradd vekk under føttene våre rett før målstreken.

Pedersen forteller at ingen av de andre budgiverne har vært i kontakt med dagens beboere og brukere av kvartalet. Kulturhuset Hausmania har i budet sitt stilt betingelse om at man kommer frem til en løsning med beboerne i nr. 40, slik at de kan videreføre sitt sosiale boligprosjekt på egne premisser.

Skal vektlegge helhet, ikke bare pris

Det er helheten som avgjør hvem som får kjøpe Hausmannskvartalet. Det ble slått fast i salgsprospektet da byrådet før jul la ut eiendommene for salg.

Utlysningen av salget kom bare måneder før Kulturhuset Hausmania, i samarbeid med arkitektkontoret Eriksen Skajaa, var ferdig med sin mulighetsstudie for kvartalet.

– Det som taler for realisering, er at utlysningen ikke vektlegger det høyeste budet, men snarere budgivers evne til å realisere det potensialet som ligger i et byøkologisk kulturkvartal. Dette er et viktig signal om at Oslo kommune omsider begynner å bruke tomtene sine til å sikre en variert byutvikling, ikke bare ren inntjening, sa arkitekt Arild Eriksen til Morgenbladet da de presenterte prosjektet sitt i februar.

Hausmania kritiserer kommunen for salgstidspunktet, men byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) synes ikke timingen er problematisk.

– Ettersom det ikke har vært en del av kommunens planer å gjennomføre utbygging og rehabilitering i egen regi, så vi det ikke som aktuelt å utsette salgsplanene. Oslo kommune stilte seg positive til en søknad om midler fra Husbanken til et forprosjekt, men gjorde det samtidig klart at eiendommene skulle selges fordi vi ikke har behov for dem til egne formål. Vi sa også at et forprosjekt ikke kunne forplikte eventuell kjøper, men kunne sees på som et innspill som eventuelt kan være nyttig for ny eier, sier Fredriksen.

Forhandlet om leiekontrakter

For fem år siden, da salgsplanene først ble luftet, ville byrådet holde nr. 40 utenfor. De var også i dialog med okkupantene om en løsning med leiekontrakter, som strandet. Daværende næringsbyråd Øystein Sjøtveit (Frp) ønsket likevel at rehabiliteringsprosessen skulle inkludere dem.

– Hvorfor har dere ikke involvert beboerne i nr. 40 i prosessen nå?

– Det å la en ny eier stå for rehabilitering og utvikling i tråd med reguleringsplanen anser vi for å være et bedre alternativ enn at kommunen først skulle oppgradere, for så å selge. Vi mener det må være opp til ny eier å styre utviklingen av egen eiendom og løse hvordan vedkommende vil forholde seg til de som i dag oppholder seg i H40, sier Fredriksen.

At det tok fem år fra salg ble vedtatt til eiendommene ble lagt ut, forklarer han med at det først måtte avklares nøyaktig hva som skulle selges. Deretter ble Studentsamskipnaden tilbudt eiendommene.

– Dette, sammen med nødvendige forberedelser før salg, har ført til at det først var i 2014 at eiendommene ble lagt ut.

Aftenposten var kontakt med beboerne i nr. 40 før publisering, men de ønsker ikke å uttale seg til artikkelen. Vi gjorde senere et eget intervju med dem, det kan du lese her.